Føringstilskudd må vi ha!

Bemerkninger til rapporten om føringstilskudd fra Vista Analyse
Føringstilskudd har i alle år vært et instrument for å sikre distriktspolitiske mål og for å opprettholde en fragmentert flåtestruktur. Norske Sjømatbedriftens Landsforening (NSL) støtter denne politikken.
Totalrammen for føringsstilskudd var i 2017 på om lag 37,8 mill. kroner, inkl. overføringer fra 2016. NSL finner ingen god forklaring hvorfor midlene skal kuttes ned i statsbudsjettet for 2018. Nærings- og Fiskeridepartementet må erkjenne at en fragmentert og variert flåte også fører en desentralisert og kostbar mottaksstruktur med seg.
Enkelte produkter som flåten har anledning til å fiske langs hele kysten, slik som taskekrabbe eller kongsnegler, fiskes langt unna produsent og marked.  Samtidig er dette nisjeprodukter i et internasjonalt marked og prisen bestemmes der. Uten føringstilskudd må fiskerne i usentrale områder bruke store beløp per kg for transport til produsenten. Dette gjør fangsten ulønnsom, mens produsenter på sin side bare kan kjøpe lokalt for ikke å miste konkuranseevne. Rapporten konkluderer i tilfelle taskekrabbe med at fisket i stor grad ville fortsette som før fordi produsentens markedsposisjon er dominant nok til å kreve høyere priser. Denne konklusjonen er feil og misvisende som en enkel realitetssjekk i produsentenes regnskapstall kan belyse ytterligere.
Videre i rapporten konkluderes det med at tilskudd til føring av fersk fisk fra mottak til foredlingsanlegg er den delen som best oppfyller de distriktspolitiske målsettingene. NSL kan dessverre ikke se den store forskjellen mellom krabbe, reker, snegler eller fersk fisk i denne sammenhengen. I alle tilfeller ligger det distriktsmessige grunner bak for å støtte produktene. I ingen tilfelle finnes det et lokalt marked eller en bedrift som ønsker å konkurrere om råstoffet.
Rapporten ser også en fare for at føringstilskuddet bidrar til mer transport med større miljøulemper og begrunner dette med at prissignalene for transport svekkes av ordningen. NSL vil i denne sammenhengen vise til at mesteparten av norsk fisk eksporteres til utlandet. Å se for seg at en marginal støtte i føring av fisk kan svekke drivstoffavgiftens prissignal, virker relativ søkt. Hadde båtene valgt å levere fangst mere sentralt, ville det totale forbruket av drivstoff øke om bord på båtene og tidsforbruket for fiskerne ville umuliggjøre å fortsette med dette.
Men NSL sier seg ikke uenig i rapportens konklusjon med hensyn til at føringstilskuddene må være mere transparente. Det kan virke uheldig at enkelte aktører og i dette tilfellet forfatterne av rapporten kan sette spørsmåltegn med nødvendigheten av eksempelvis kryssføring i perioder. Derfor er det viktig at tildelingen av føringstilskudd oppfattes som rettferdig, viktig for fellesskapet og basert på like vilkår.  Salgslagene bør også jobbe med en felles utforming av reglene for tilskudd. Samtidig er NSL ikke i tvil at salgslagene selv er best skikket til å vurdere føringstilskudd til de enkelte aktører.

 

 Jurgen Meinert, fagsjef 


01.03.2018  •  Kategori: Hvitfisk  •  Postet av: NSL  •  Tilbake