Innspill til Stortingsmelding

Pressemelding

 NSL er godt fornøyde med at regjeringen har flagget en så kraftig satsing på havbruket. At fokuset er forutsigbar vekst lover godt for fremtiden.

 

Innen havbruk er NSL sine medlemmer små og mellomstore privateide oppdrettsbedrifter spredt langs hele norskekysten. Medlemmene har en lokal forankring, og er genuint interessert i å utvikle sine bedrifter til det beste for både dem selv og kystsamfunnet de bor i.

 

Skal Norge som nasjon utvikle seg innen havbruk er vi avhengig av en blanding av små, mellomstore og store bedrifter. Utfordringer ligger i at bedriftene i størst mulig grad må gis like vilkår for utvikling. Slik er det dessverre ikke i dag. Regelverket favoriserer i mange henseender de store aktørene som bare ved sin størrelse kan utnytte sine lokaliteter og konsesjonsvolumer mer optimalt. Det interregionale biomassetaket er et eksempel på dette.

 

Havbruk er etter all sannsynlighet den mest bærekraftige storskala matvareproduksjonen nasjonalt og internasjonalt. I et utviklingsperspektiv er det viktig at myndighetene ser dette, og skiller mellom næringens positive bærekraft og det miljøavtrykket næringen tross alt setter.

 

Så må en spørre seg; er miljøavtrykkene irreversible?

 

 NSL mener at så lenge avtrykkene ikke er irreversible, så er næringen bærekraftig miljømessig, rett og slett ved at en kan stoppe opp eller reversere uten at en varig og uopprettelig skade har oppstått. Dagens situasjon tyder på at en ikke har dette momentet klart nok for seg. Å forvalte de naturgitte fortrinn som vår langstrakte kyst gir til matproduksjon, må gis prioritet. Klarer vi ikke det, så kan vi ikke beregne at næringen vil klare å opprettholde sin konkurransekraft over tid.

 

Næringen har hatt en god vekst gjennom flere år, men en skal ikke lengre tilbake enn i 2011 før en finner en periode der oppdretterne tapte penger. Å produsere sjømat har alltid vært syklisk, og risikoen også for oppdretterne har alltid vært høy. Veldig mange har falt fra underveis, og de som har overlevd har gjort dette grunnet at de alltid har vært nøkterne. Nå ser vi at produksjonskostnadene øker, samtidig som næringa i sin helhet er i ferd med å stagnere. Det er åpenbart at dette bekymrer både de som produserer settefisk i ferskvann og matfisk i sjø.

 

Det er ikke først og fremst lakselus og sykdom som har ført til at vi som næring har fått svekket vår effektivitet kostnadsmessig, men rammebetingelsene og for kortsiktige utviklingshorisonter. Her har vi som næring også ta et ansvar. Vi tilpasser oss regler i stedet for miljø og teknologi, og grunnen ligger ganske enkelt i at sistnevnte to forhold ikke belønnes.

 

Departementet har nå en mulighet til å endre takt og retning, men da må den være lydhør for de lange perspektiver, og ikke selv sette et for kortsiktig perspektiv som tillater løpende endringer i næringens rammebetingelser. Vilje til investeringer fordrer forutsigbarhet.

 

for mer informasjon, tar kontakt med Stian Lernes eller Frode Reppe.

Innspillet i sin helhet leser du her:

 


14.10.2014  •  Kategori: Oppdrett  •  Postet av: NSL  •  Tilbake