Tildeling av nye konsesjoner

Før tildelingsrunden 2009 var det fortsatt omkring 30 aktører i Norge som drev oppdrett av laks og ørret med kun 1 konsesjon, og knapt 50 aktører som drev med 2-3 konsesjoner. Disse minste oppdrettsaktører har behov for å øke sine konsesjonsvolum for å være livskraftige enheter. Utviklingen innen oppdrett har medført at små aktører har store utfordringer m.h.t. muligheten for flere årlige utsett av fisk, utnyttelse av MTB, rekruttering av arbeidskraft og tilpasning til nye krav fra marked og samfunn. Det var derfor viktig at regjeringen ønsket å prioritere små og mellomstore bedrifter i konsesjonstildelingen.


Det er fortsatt mange oppdrettere i næringa med 1-3 konsesjoner.  I dårlige tider har disse et knapt produksjonsgrunnlag for å sikre lønnsom drift. For å sikre en fortsatt differensiert struktur i næringa bør myndighetene ha fokus på nettopp det å sikre et godt nok produksjonsgrunnlag for de minste. Dette kan gjøres over en periode på flere år, og parallelt med en økning i MTB

NSL leverte følgende høringssvar på fiskeri- og kystdepartementets forslag til tildelingsforskrift i februar 2009:

Prioriteringskriterier

NSL slutter seg i hovedsak til de foreslåtte tildelingskriteriene. NSL er enig i at små og
mellomstore bedrifter prioriteres, dvs. aktører med inntil 19 konsesjoner. NSL er fornøyd med at det presiseres at det er de mindre oppdrettsaktørene som skal prioriteres i denne tildelingsrunden. NSL slutter seg også til at bedrifter eller aktører som vil legge til rette for økt bearbeiding skal prioriteres, og at begrepet økt bearbeiding også omfatter slakting. NSL vil presisere at ”mindre aktører” og ”søkere som vil legge til rette for bearbeiding og økt verdiskaping” må behandles som 2 likestilte kriterier. De minste oppdretterne har sjelden mulighet til å drive foredling av eget råstoff. Dette må likevel ikke være grunnlag for å nedprioritere disse aktørene i tildelingsprosessen.

NSL ser faren med at urealistiske prosjekt knyttet til videreforedling skisseres av søkere for å nå opp i tildelingsrunden. NSL ber om at det i forhold til kriteriet ”økt bearbeiding” må legges vekt på aktører som allerede er etablert i næringa i dag, og hvor tildeling vil bety en styrking av videre driftsgrunnlag eller også mulighetene til å videreutvikle aktiviteten.

Med hensyn til bruk av differensiert arbeidsgiveravgift som mål for hva som er ”kystdistrikt” og kystkommuner vil NSL påpeke at dette gir en rekke merkelige utslag. I Hordaland er Voss kommune et kystdistrikt, mens Bømlo ikke er det. I Møre og Romsdal blir Stordal og Norddal kommuner, som ligger langt fra sjøen, betraktet som kystkommuner, mens Giske kommune, som bare består av øyer, ikke er det. Nevnes kan også Fræna kommune som også faller utenfor begrepet kystdistrikt. For de tre nordligste fylkene er alle kommuner definert som kystdistrikt, selv om vi her finner mange kommuner som må betegnes rene som innlandskommuner. Eks. Kautokeino, Karasjok, Bardu og Hattfjelldal.

NSL foreslår at en fjerner differensiert arbeidsgiveravgift som mål på hva som er ”kystdistrikt” og kystkommuner. Det bør overlates til den enkelte fylkeskommune å bestemme hva som er ”distrikt” og hvor en evt. vil ha fylkesmessig best effekt av ”foredlingskonsesjoner”. På denne måten sikrer en at gode søkere ikke blir ekskludert pga nivået på arbeidsgiveravgiften i kommunen.

NSL vil videre berømme departementets forslag om at tildeling av konsesjoner på Vestlandet skal brukes aktivt til å stimulere til å endre lokalitetsstrukturen for å lette nedkjemping av PD.

Søknadsprosessen

Med hensyn til prioriteringskriteriet ”mindre aktørar i næringa” bør det i saksbehandlingen ikke bare sjekkes om søker er en del av et konsern, men også om søker er eid av et konsern. Dette må også undersøkes over regiongrenser.

NSL mener videre at tildelingen må sees i lys av forrige tildeling. For eksempel om prioriterte aktører i forrige tildeling har fulgt opp intensjonen med tildelingen. Likeledes bør myndighetenes ønske og vilje til å styrke produksjonsgrunnlaget for de minste aktørene sees på over tid, slik at de minste aktørene som ikke fikk konsesjon ved forrige tildeling gis prioritet ved denne tildelingsrunden. NSL mener også at aktører som fikk konsesjon ved forrige tildelingsrunde og i ettertid har solgt konsesjonen ikke bør gis prioritet foran andre søkere i regionen.

NSL viser til at Fiskeri- og kystdepartementet foreslår at fylkeskommunene gis rolle som næringspolitisk rådgiver i konsesjonstildelingen av de fylkesvis fordelte konsesjonene. Med bakgrunn i fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør støtter NSL at det regionale folkevalgte nivå i hvert fylke skal delta i beslutningen om tildeling av nye konsesjoner. NSL mener at Fiskeridirektoratet må følge anbefalinger fra fylkeskommunen dersom fylkeskommunen har foretatt en prioritering mellom søkerne i sin region.

Vederlag

NSL vil påpeke at 8 mill for konsesjon er en for høy pris, spesielt sett i lys av finanskrisa og ikke minst i lys av den oppskalering av drift og utstyr som er nødvendig. Vi vil i tillegg bemerke at vederlag for konsesjoner som foreslått tapper mindre bedrifter for egenkapital som trengs til videre oppbygging og styrking av bedriften. NSL mener at konsesjoner i utgangspunktet burde vært tildelt gratis. Dette ville også i større grad lagt til rette for nyrekruttering til næringa.

I Finnmark er prisen satt til 3 mill, og dermed lavere enn ved forrige tildelinger. Dersom det skal betales vederlag for konsesjoner bør tildeling i resten av landet også prises på denne måten, dvs at hver konsesjon koster maksimalt 5 mill. Dette er svært viktig for at tildelingen skal bidra til å styrke de små og mellomstore aktørene, og ikke tappe disse bedriftene for egenkapital.

Når det gjelder prising av økologiske konsesjoner mener NSL det er urealistisk å forvente at mange nye aktører kan starte med økologisk produksjon når inngangsbeløpet er 8 mill. for konsesjon alene. I høringsbrevet står det også om aktører som får tildelt økologisk konsesjon og som likevel ikke produserer økologisk: ”må ikke kunne selje med stor fortjeneste”. NSL vil påpeke at det må legges til rette for at man skal kunne tjene penger også på økologisk produksjon dersom en ønsker å oppmuntre/ stimulere til økt produksjon av økologisk laks. Inndriving av økologisk produksjon ved manglende oppfyllelse av kriteriet må også innebære tilbakebetaling av vederlaget.

--------------------

 

Informasjon om tidligere arbeid i saken kan leses i det følgende:

NSL var godt fornøyd med regjeringens forslag om å tildele nye oppdrettskonsesjoner til mindre aktører, og til søkere som vil legge til rette for bearbeiding og økt verdiskaping. I hele prosessen har NSL vært klar på at vi mener de minste oppdretterne må prioriteres i denne tildelingsrunden.  Vi er fornøyd med å ha fått gjennomslag for dette.


Med de nye konsesjonene legger myndighetene godt til rette for at Norge kan opprettholde sin markedsposisjon som en betydelig leverandør av sjømat til et sultent og kresent verdensmarked.

Les pressemelding fra fiskeri- og kystdepartementet om de nye konsesjonene.

NSL ga regjeringen følgende innspill til tildelingen i august 2008:


Dagens produksjon i Norge

Med unntak av Finnmark, nærmer norsk oppdrettsnæring seg taket av hva som er mulig å produsere under dagens tildelte biomasse (Fiskeridirektoratet januar 2008). Tildeling av nye konsesjoner for produksjon av laks og ørret i 2009, vil først få effekt i markedet i 2011. Som følge av økende etterspørsel og begrensninger gitt av dagens konsesjoner, mener NSL derfor det bør gis en økning i MTB for dagens aktører for å imøtekomme markedets etterspørsel etter norsk laks. NSL mener det er rom for å øke produksjonen av laks både gjennom tildeling av nye konsesjoner (lang sikt) og økt MTB (kort sikt).

Antall konsesjoner

For å opprettholde Norge sin posisjon som leverandør til over 50 % av verdens laksemarked, må det tildeles minimum 40 konsesjoner i 2009, og det må videre være årlige tildelinger på omkring 50 konsesjoner de påfølgende år for å opprettholde denne posisjonen.

Tildelingskriterier

Det finnes fortsatt omkring 30 aktører i Norge som driver oppdrett av laks og ørret med kun 1 konsesjon som grunnlag, og knapt 50 aktører som driver med 2-3 konsesjoner. Disse små aktørene har behov for å øke sine konsesjonsvolum for å være livskraftige enheter. Utviklingen innen oppdrett har medført at disse aktørene har store utfordringer m.h.t. muligheten for flere årlige utsett av fisk, utnyttelse av MTB, rekruttering av arbeidskraft og tilpasning til nye krav fra marked og samfunn. De nevnte faktorer gjør disse aktørene til et lett bytte for oppkjøp.

NSL ønsker at følgende grupper skal prioriteres i forestående tildelingsrunde:

 

  • Enkeltkonsesjonærer
    Gitt bærekraftige lokaliteter ønsker NSL at alle enkeltkonsesjonærer skal få tilgang til en ny konsesjon.
  • Oppdrettere med 2-3 konsesjoner
    Aktører med 2-3 konsesjoner opplever mange av de samme utfordringer som enkeltkonsesjonærer. NSL mener derfor denne gruppen må prioriteres ved forestående tildelingsrunde.
  • Nyrekruttering
    Næringa trenger nyrekruttering. I dag må man enten fødes inn på eiersiden, eller være svært kapitalsterk for å kunne starte egen virksomhet. NSL mener det må prioriteres å tildele konsesjoner til nye aktører i næringa. På lik linje med etablerte aktører må all nyetablering baseres på minimum 2 konsesjoner av dagens størrelse.

 

Foredlingsbedrifter har behov for forutsigbar tilgang til råstoff med rett kvalitet. NSL mener det i tildelingsrunden bør gis prioritet til søkere som bidrar til å sikre aktivitet i foredlingsindustri lokalisert i Norge.

 

Hva skal konsesjonene koste?

Dersom tildelingen skal få tilsiktet effekt å styrke mindre oppdrettere, og bidra til nyrekruttering, bør konsesjonene tildeles gratis. Vederlag for nye konsesjoner tapper bedriftene for egenkapital og således gjøres de til lett bytte for oppkjøp. Ved nedleggelse eller salg av bedriften må konsesjonene gå tilbake til staten for retildeling.

Regional fordeling

Oppdrett er produksjon av mat under svært lokale forhold, av personer med helt subjektive egenskaper til å skape overskudd og lønnsomhet.  NSL ønsker en tildelingsrunde som bidrar til å styrke små og mellomstore bedrifter som har bærekraftige lokaliteter, uavhengig av i hvilke regioner de befinner seg.